Jommen sa jeg smør!

Nei, vent litt, sa jeg det?

Neppe...

Men så har det seg sånn at det går fulle damer rundt i gatene på formiddagen... veit ikke helt hva jeg syns om det... trenger jeg å synes noe om det?

Nei.

Mens vi venter på søvnen

Så våkner man lørdags morgen og har fortsatt tid til litt til, mer enn noe som helst annet enn å vente, men allikevel ganske tett innpå en slags forvirring som ikke helt liker bokstaver eller de sammensetningene vi har bestemt skal være mening - altså det jeg prøver å si er ingenting, men la meg ikke komme til poenget, det kan dere finne ut av selv, jeg er ikke her for å forklare meg, jeg skal bare spise frossenpizza og vente på det som skal skje. Dagens planer: spise frossenpizza, kjøpe sushi, kjøpe et nytt klesplagg, kjøpe en bok. Dermed basta. Hva skjedde så?

På toppen sitter Kronen o Lyser blankt ut, som Skatten som venter på å bli funnet

Tikk, vi lurer på ting, Takk.

Tikk, vi undrer om vår eksistens, Takk

Tikk, vi soser bort tiden, gjør ingenting nyttig, Takk

Tikk, vi ler litt, humrer godt, Takk

Vi føler medfølelse---------------- Stille.

VI er i Rommet. JA!!! Der var det. Et lite glimt. Sykt bra! Åh, her kan jeg være!....

(men)

Tikk, her var jeg da, se på disse menneskene rundt meg som tenker, Takk

Tikk, Åh, at det skal være sånn her, Takk

Tikk, DUMME DUMME DUMME DUMME DUMME DUMME, Takk

Å, tiden går videre. "Eller hva.., tiden? hva er det?" spør treet.
Bladene på treet sier; "Se, der nede, på bakken, der røttene dine er. Du startet som et frø, under jorda, og der startet tiden".
"Tiden? Hva mener du, mine røtter, er de venner med tiden?" Svarer Treet.
"Nei, nei,," svarer Bladene, " Din tid starter der, men tiden er også helt der oppe, på den øverste grenen din, på toppen av deg"
"Så du sier altså at jeg er tiden der nede, der den starter også er jeg tiden helt på toppen, øverst av meg også?"spør Treet undrende, mens vrir seg litt fra side til side.
Bladet har sovnet etter at Treet har brukt så lang tid på å svare, men våkner til da Treet rister løs i greinen bladet sitter på. På greinen sitter også andre blad, som blir forstyrret og blir automatisk med på hva som skjer. Bladene diskuterer litt sammen før han ene sier; "Hvis du ser her, så har jeg fått et barn, sier det ene bladet. Han heter knopp. Nå er han veldig liten, og hans tid har nettopp startet, da han for litt siden ble født." Mens så blir han gradvis større og større, til han blir et Stooort blad, slik som meg. Og vi sier da at tiden går fra han er en kjempe liten knupp, til han er et stort blad.
"ååja," sier Treet, ganske så beigestret for at han har fått lære noe nytt. Det forklarer at jeg er stor nå, og før var såå liten, ved tiden altså.
"Ja, nikker bladene i vinden, glade for at Treet forstår.
"Så vi vokser alle sammen i tiden?, spør treet for å oppsumere det han nettopp har lært.
"Nye skudd blir født hele tiden, rundt om kring i hele skogen, og nye trær blir til. Alle sammen vokser seg store og kraftige med tiden, sier det ene bladet.

Deler vi tiden?
Vi har vår egen tid. Du har din tid og jeg har min. Jenter har foskjellig sykluss for f....
Det er jo ganske tydelig.
Men menneskene vil liksom at vi skal ha En tid. Og passe inn i denne Tid , Og i Denne timeplan.
Vi har en klokke som skal følges. Og nyhetene starter presis 1830. Rekk det, eller glem det.
Hæ?
Skal jeg følge denne planen, denne tiden? Hva jeg ble født for 24 år siden, idag heter det Tirsdag.
Hæ? Tirsdag, hva er det?
Det er en dag som, denne dagen heter, vi har en kalender vi følger skjønner du.
Hæ? Kallender?
Får jeg ikke bare lov til å leve da. Jeg blir sliten av å følge disse, deres system.
Disse, hva var det dagen het igjen?
Tirsdag,
Åja.
Tirsdag 22 for å være eksakt.
Hæ? tirsdag. 22!!!?
Hva?
Ja, vi deler inn i månder.
Månder????
Ja 12 mnd i et år.
HVa!!!??????? 12???? mnd????? år???????
Hva er alt dette!!!!!!!!!!??
Ja, vi deler inn i dette her, det er et system vi bruker. Du får finnne deg i systemet.
Finne meg i systemet??
Jeg ble jo nettopp født jo.
Jeg tenkte jeg bare skulle leve jeg. Men er det såå mye systemer jeg må følge, da vet jeg ikke om jeg vil leve alikevell.
Nei nei, men du er nå født da iallefall, og du må ihvertfall vente til neste høst eller vinter før du dør igjen. Du får prøve å finne ut da hvordan du vil bruke tiden fram til det.
Adjø

På tide med litt nytt blod på verdenssåret, litt horisonter som synker inn i sin egen undergang for å skinne vakrere enn alle andre øyeblikk enn nå... ah, det stygge! åh, den deilige stanken! friheten! det er lukta av friheten! det er humanismen, det er avføringen, det er ekskrementene! det er stavefeilene! det er de brukte lyspærene! det er de tapte ideene! det er usammenhengende! det slutter ikke her -

jeg skal på dø og liv fortsette denne taleflommen. Ingenting skal få stoppe vitsene mine. Jeg skal skrive med korrekt rettskriving. Jeg skal bruke punktum og komma. Kanskje til og med kolon og semi-kolon... jeg har en drøm om å skyte med M-16... bare for å kjenne døden rykke mot skuldra mi... det var en mann som sa: det er deilig å drepe, men det er grusomt å ha drept...

Noen ganger mener man det man sier.

Ja, fy faen...