Heltene tenker på naboen sin

Å starte dagen med blanke ark, må være noe av det beste som finnes. De lærde gjør nok dette.
Derfor de også går igjennom årevis med renselse, som de fortsetter med livet ut.
Å ikke være bunnet opp i seg selv, må også være det deiligste som finnes.

Vi lever i en egoistisk kultur, uten samtykke. Det bunner mot Hedenskap, hvordan menneskene velger å leve livene sine.
Menneskenes form for seksuell atferd, er helt banal. Ofte uten respekt for kjærlighet.
I løpet av de siste årene har jentene fått en revolusjon når det gjelder seksualitet. Jeg lurer på hvor det kommer til å ende.
Kanskje jentene debuterer i tidligere og tidligere alder, fordi de underbevist gjør seg klar for en stor dommedag for jorden. Eller om det kun er pga kultur & miljø, og hvordan det ”ytre” belyses så sterkt av menneskeheten. Så det blender for resten av sannheten.
Jorden står ovenfor en revolusjon.. men hvordan den arter seg, eller hvordan den ”treffer” oss får tiden vise.

Menneskene lever i en kollektiv helhet. Der ”samme” tanke kan oppstå med flere individer samtidig.
Nooen mennesker er mer mottakelige for disse beskjedene i forkant og gjør seg klare. Andre lever i uvissheten at noe er i ferd med å skje.
Noen religioner har ventet i årtusener at noe kommer til å skje… Jeg tror det skjer snart.

Hvem er vår messias?
Når det inntreffer.. hvem fører oss videre?

Menneskenes form for ”privat rom” og ”offentlig rom” har gjort at menneskeheten har fått en avstand fra hverandre. Dette er mye mye sterkere i vesten.
Dette har igjen skapt avstand mellom menneskene. Fellesskapsfølelsen har visnet mer og mer hen.
Likevel har det vist seg at mennesker har klart å jobbe i fellesskap når det skjer katastrofer. Men allikevel til hvilken kontekst?

Heltene tenker på naboen sin, eller setter sitt liv i spill, for å redde andre.

De som kommer i livstruende situasjoner er utvalgte sjeler som burde prise seg lykkelige.
Hvis man er så heldig å få være tilstede i en slik hendelse skjer det noe utrolig.

I løpet av under sekund (mennesketid), ser du hele din historie, samtidig som du ser på din indre vei til lykke, og samtidig får du smake på din livskraft.
Alt skjer samtidig. Du ser de uderbeviste tankene dine… Kanskje for siste gang?

Går du i dagliglivet, føler man ofte noe, og tenker noe annet.. man ser ikke følelsene, men kan se 1 tanke.
Er du i en situasjon kroppen føler den er på randen til livets slutt… sender den deg alle følelsene du har, alle opplevelsene samtidig.. Som en kollektiv følelse og tanke, som jobber sammen for å gi deg din siste smak av Cognac.
Smaken av konjakk (brennevinet) tar deg også tilbake… som en reise inn i historien.

Folk står opp, valser til et ”arbeid”, drar hjem igjen, lager litt mat, har seksuell interaksjon og legger seg igjen.
Dette går igjen og igjen, i en syklus på ca 100 år, alt i alt..

Oppgitt over usynelige tråder som holder meg fast

Christian Gilde her...jeg har ikke penger lenger jeg så klarer ikke å fortsette på skolen lengre.. + at jeg har tenkt å begynne på nytt opp i trondheim...så da får jeg bare gjøre det sånn..men tenkte det var greit å si fra... fått mye av de 3 mnd jeg har gått der da... men føler jeg må ut å finne meg selv på min egen måte nå... Håpes det ikke blir tatt for tungt... mch Christian Gilde.... Takk for alt...

Svaret jeg fikk:

Hei Christian!
Det var synd du ikke vil følge undervisningen hos oss lenger, du må uansett betale for dette semesteret så hvis du har anledning så håper jeg vi ser deg til helgen.

Får det ikke som jeg vil. . …
Det er det motsatte av frihet. Helt jævlig følelse, å føle at man MÅ gjøre noe, eller er pliktig til å gjøre noe.
Hvis man ikke vil , skal man ikke behøve å gjøre det heller. Men når det gjelder penger og kapitalisme, er man pliktig å holde ting streit.
Det å skrive under på noe, et dokument kan være farlig. Og DET er merkelig igrunn, ..hvorfor er det LOV? Liksom…
Ganske lattelig hvordan det usynelige kapitalistiske gjelder.. Normene som er forvridd mot det ytterste av det unatrulige.
Hvorfor er man bunnet, seg, og til noe, ved at man undertegner et dokument med litt skrift med en liten penn?
Det er ikke bare å være fri som fuglen som menneske nei, der er man bunnet av regler og lover…. Jeg syntes det at det så unaturlig at det er DET som er Lov… Og følger du ikke med etter Lovene, får du med pengeinnkreverne å gjøre…
Jeg syntes at det skal være greit å si opp en avtale og gå vekk fra avtalen, uten å få forpliktelsene du har, siden du har skrevet under på et dokument, slengt etter deg..

Men så ja…slik er det…

Kan ikke folk bli mer geme i samfunnet….

Men kanskje jeg skal nekte….. kanskje jeg skal nekte å betale….
Hva skal de gjøre?
Jeg kommer til å slite med å få lån siden, men skal jeg ta et lån siden da, eller leve nå?

Opplevelse vs forståelse

Alle prøver visst å forstå alt sammen, de vil vite alt om universet, alt om landene, om vannet, havet, trafikken, systemet, nettverket, tallene og avgjørelsene, planene og konklusjonene.

Hva skjedde med å bare oppleve verden? Bare se på den, uten å forstå, men bare la den være vakker?
Kan man forklare kjærligheten? Nei.
Allikevel er det jo den vi elsker høyest.
Så hvorfor ikke elske alt annet også og la det være uforstått? Hvem er det egentlig som ønsker seg alle svarene? Er verden uten spørsmål er noe av det tristeste jeg kan tenke meg.

Alle spør hva diktet symboliserer, hva man kan tolke ut av setningene, hva filmen egentlig prøvde å si. Hvorfor spørre andre om slike ting? Kan man ikke bare stole på seg selv? For meg symboliserte diktet... den sangen minner meg om... det bildet får meg til å tenke på...
Uten å stole for mye på andre, og heller ikke stole for mye på sin egen rasjonalitet.
La verden strømme gjennom seg som en varm vind om sommeren.

Jeg bryr meg ikke med å vite hvorfor vinden er der, den er deilig, jeg vil ikke redusere den til fysikk.

Jeg vil at verden fortsatt skal ha et spor av magi.

Som Olav H. Hauge sa:

Kom ikkje med heile sanningi,

kom ikkje med havet for min torste,

kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,

men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,

slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget

og vinden eit korn av salt.