Barn spør om ting hele tiden fordi de skal vokse opp og lære seg å forstå verden på en tilfredsstillende måte. Men hvorfor slutter mennesker å spørre? Man kommer jo aldri til bunns i verdens mysterier. Gir man opp? Bryr man seg ikke?
Vi skal jo fortsatt vokse og stige videre inn i vårt eget indre for å finne ut hvem vi er, og dele med andre for å flyte sammen og skape bånd. Da må man spørre.
Og ved å spørre innrømmer man for seg selv at man ikke vet svaret, og kommer slik til et høyere stadie av ydmykhet i forhold til sitt eget ego.
Som mr/mrs Garrison sa:
Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme mennesker.
Han/hun mente det sikkert negativt, men man kan se på det som en ny måte for å si at de som aldri spør blir den de er, mens de som spør fornyer og utvikler seg.
Liker du soppstuing? Har du vært på Mallorca? Var det kjedelig der? Hva spiste du til middag? Hva gjør du når du er alene? Hva tenker du når du ikke selv vet at du tenker? Hva sier du ikke som du helst ville sagt? Hvem elsker du?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar