ET A4 liv, som låser deg fast I kulturelle fastlagte mønstre virker lite appellerende..
ET fritt liv, som gir deg det du trenger av føde og ly, og åndelig utvikling gir evolusjonen rom til å utvikle seg.
Man må velge vei her i livet, om man velger å stå stille i åndelig utvikling, er et valg vært menneske må ta.
Eller om man har lyst til å puirsuite drømmen og bli fri åndelig og psykisk..
Man må gjøre de riktige valgene på det fysiske plan for å få det lettere på det psykiske,..det er i grunn ganske logisk.
Jeg liker å gjøre ting enkelt. Det enkle er ofte det beste, og ikke gjøre ting så komplisert. Derfor aldri vært noe begeistret for timebøker og slikt… avtalebok.. eller lage avtaler, og låse seg fast.. så hvis du ikke kan allikevel eller slikt blir den andre parten ofte sur eller skuffet.
”Sur” er egentlig et veldig funky utrykk.. Å bli sur, … Sitronen er jo sur, men et menneske?… blitt et utrykk for det å ikke være åpen.. sur i pH, er jo en syre og åpner seg.. SÅ man åpner seg kanskje for å vise at man syntes personen er en sviker da.. eller no..
I vikingtiden er det jo kjipt hvis ikke kameratene dine hadde møtt opp, men er jo ikke slik lenger nå…
mandag 31. mars 2008
onsdag 26. mars 2008
...dyrke avlinger ved hjelp av stjernene.
Undersøkelser viser faktisk at folk i Nigeria er lykkeligere enn folk i Vesten. Ting er ingen garanti for noe som helst bortsett fra en kiste å låse sjela si i.
Jeg er med deg Chrsitian,
men ikke still ultimatum til folk du møter. Det er jo på sett og vis sant at verden består av allierte og fiender, men ofte er det slik at fiender er de som har mest å lære oss. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag uten en viss smerte. Det er mine depresjoner som gjør lykken min så stor når den kommer,
og jeg vil heller leve med store svingninger enn å bare være flat og mer eller mindre likegyldig. Jeg er glad i problemene mine, på en måte. Jeg vil i hvert fall ikke at de skal forsvinne helt.
Det er heller ikke bare folk som må velge, vi velger også mye selv hvem vi gjør til fiender og venner. Hvis vi er åpne når vi møter noen så øker det sjansen for å skape en venn av det mennesket.
Det er skummelt å stole på førsteinntrykk.
Jeg savner ikke lagånden, for den kan fort føre på avveie, i ekstreme former til fascisme. Problemet med vanlige mennesker er at de har for mye lagånd, for lagånd stenger andre ute. Et lag har bare rom for de som spiller på det laget, de kjemper alltid mot andre. Det jeg savner er åpenhet, en lagånd som sier vi ikke er noe lag, men vi holder sammen allikevel. Som å leke, i stedet for å spille.
Spill har regler,
lek er fritt.
Vi har mye å lære av katter.
Jeg er med deg Chrsitian,
men ikke still ultimatum til folk du møter. Det er jo på sett og vis sant at verden består av allierte og fiender, men ofte er det slik at fiender er de som har mest å lære oss. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag uten en viss smerte. Det er mine depresjoner som gjør lykken min så stor når den kommer,
og jeg vil heller leve med store svingninger enn å bare være flat og mer eller mindre likegyldig. Jeg er glad i problemene mine, på en måte. Jeg vil i hvert fall ikke at de skal forsvinne helt.
Det er heller ikke bare folk som må velge, vi velger også mye selv hvem vi gjør til fiender og venner. Hvis vi er åpne når vi møter noen så øker det sjansen for å skape en venn av det mennesket.
Det er skummelt å stole på førsteinntrykk.
Jeg savner ikke lagånden, for den kan fort føre på avveie, i ekstreme former til fascisme. Problemet med vanlige mennesker er at de har for mye lagånd, for lagånd stenger andre ute. Et lag har bare rom for de som spiller på det laget, de kjemper alltid mot andre. Det jeg savner er åpenhet, en lagånd som sier vi ikke er noe lag, men vi holder sammen allikevel. Som å leke, i stedet for å spille.
Spill har regler,
lek er fritt.
Vi har mye å lære av katter.
Roteskuff.. unnskyld"!
Jeg hadde en sjanse på a bli normal. I Blew it!
Hele livet igjennom har jeg gjort ting halvveis, skjønner ikke hvorfor det har gått slik, men sånn har det i hvert fall vært med hver bidige ting.
If its true, I am doomed.
Har det noe med innstillingen min til ting å gjøre, eller for lite interesse eller er det rett og slett min forutbestemte skjebne ?
Jeg har gått fra å være verden lykkeligste til verdens minste mann til verdens tragiske. Jeg kan ikke huske når jeg var lykkelig sist.
Jeg vet i hvert fall at jeg slåss mot disse motstridende kreftene, disse bølgene hver dag. What are these Waves , that coming over me. It must be my destiny. Slik går en herlig Blancmange sang.
Folk er enten med meg eller imot meg.. De får velge.
Vi har en mor…Jorda.. Deilig hvis mennesker hadde kommet sammen ned på bakken. Hatt et møte ut på en stor eng.
Jeg mener at de som vokser opp i Afrika, har det kjempe mye bedre enn de som vokser opp i Europa. Dog hvis man ser bort fra matmangelen.
’i vesten er det en allmenn greie at man har skapt sine egne problemer i form av ”duppeditter” og ”usynelig status”.
Penger er det verste som finnes, sammen med hjernen som er vår verste fiende.
Folk gjør meninger om ting og låser dem.
Kan ikke fordra ordtaket. ”Tid er penger.” For det første er tid uvesentlig siden det ikke finnes noen tid. Selv mennesker lever etter det. En klokke som er alt annet enn naturlig. + Penger som det virker som alle ”lever etter”.
Men man må ikke ha det for å overleve.
Penger skulle heller vært en tjeneste eller bytte. Men det krever et mye mer permakultursamfunn.
Jeg skulle ønske jeg kunne leve etter solen og dyrke avlinger ved hjelp av stjernene.
Jeg har i hvert fall fått oppfylt det ønsket jeg alltid har vært tiltrukket av. Være annerledes. Men egentlig ikke så er jeg ikke det.. eller ”jeg er ikke som alle andre” som jeg pleier å si.
Jeg tror mange utsøter folk, fordi de er redde for å ikke følge samme drøm. De følger de vanlige. De svømmer med den døde fisken…
Jeg føler meg alene, men vet jeg ikke er det... Where are all those Christians?
Jeg savner lagånden. Den finner man ikke mange steder. Kanskje i noen urbefolkninger inne junglene osv, og i andre mindre små samfunn.,
Spennende å se på at hundene kan man trene opp fordi de har formbar personlighet, mens kattene ikke finner seg i dette. Jeg mener kattene er de smarte.
Jeg har ikke behov lengre for å vise meg fram på det fysike, blir litt kvalm av det. men jeg har behov for å få det fysiske perspektivet til menneskeheten ned,
Og det indre ut.
Hele livet igjennom har jeg gjort ting halvveis, skjønner ikke hvorfor det har gått slik, men sånn har det i hvert fall vært med hver bidige ting.
If its true, I am doomed.
Har det noe med innstillingen min til ting å gjøre, eller for lite interesse eller er det rett og slett min forutbestemte skjebne ?
Jeg har gått fra å være verden lykkeligste til verdens minste mann til verdens tragiske. Jeg kan ikke huske når jeg var lykkelig sist.
Jeg vet i hvert fall at jeg slåss mot disse motstridende kreftene, disse bølgene hver dag. What are these Waves , that coming over me. It must be my destiny. Slik går en herlig Blancmange sang.
Folk er enten med meg eller imot meg.. De får velge.
Vi har en mor…Jorda.. Deilig hvis mennesker hadde kommet sammen ned på bakken. Hatt et møte ut på en stor eng.
Jeg mener at de som vokser opp i Afrika, har det kjempe mye bedre enn de som vokser opp i Europa. Dog hvis man ser bort fra matmangelen.
’i vesten er det en allmenn greie at man har skapt sine egne problemer i form av ”duppeditter” og ”usynelig status”.
Penger er det verste som finnes, sammen med hjernen som er vår verste fiende.
Folk gjør meninger om ting og låser dem.
Kan ikke fordra ordtaket. ”Tid er penger.” For det første er tid uvesentlig siden det ikke finnes noen tid. Selv mennesker lever etter det. En klokke som er alt annet enn naturlig. + Penger som det virker som alle ”lever etter”.
Men man må ikke ha det for å overleve.
Penger skulle heller vært en tjeneste eller bytte. Men det krever et mye mer permakultursamfunn.
Jeg skulle ønske jeg kunne leve etter solen og dyrke avlinger ved hjelp av stjernene.
Jeg har i hvert fall fått oppfylt det ønsket jeg alltid har vært tiltrukket av. Være annerledes. Men egentlig ikke så er jeg ikke det.. eller ”jeg er ikke som alle andre” som jeg pleier å si.
Jeg tror mange utsøter folk, fordi de er redde for å ikke følge samme drøm. De følger de vanlige. De svømmer med den døde fisken…
Jeg føler meg alene, men vet jeg ikke er det... Where are all those Christians?
Jeg savner lagånden. Den finner man ikke mange steder. Kanskje i noen urbefolkninger inne junglene osv, og i andre mindre små samfunn.,
Spennende å se på at hundene kan man trene opp fordi de har formbar personlighet, mens kattene ikke finner seg i dette. Jeg mener kattene er de smarte.
Jeg har ikke behov lengre for å vise meg fram på det fysike, blir litt kvalm av det. men jeg har behov for å få det fysiske perspektivet til menneskeheten ned,
Og det indre ut.
Ikke fortvil, ikke fortvil
Veit ikke helt hvorfor, bare ikke fortvil. Hvorfor skal vi ikke fortvile egentlig? Hva skjer hvis vi fortviler? Kanskje det egentlig er tøys. Kanskje vi absolutt burde fortvile. Kanskje å fortvile vil frigjøre oss fra alt håp og åpne portene så vi kan tillate oss selv å elske og bli elsket. For det er den kunsten vi må lære, all kunst er egentlig en meditasjon for å øve seg på å tillate kjærligheten å regjere.
Bare en teori jeg slenger ut her...
Jeg fikk litt homoerotiske assosiasjoner av Baloogreia, men det er nok bare jeg som har en av mine homofile dager kanskje. Men uansett så er jeg enig, jeg er jævlig keen på å ligge i magepungen på en kenguru. Bare sove der liksom. Mmm, nam nam, barndommens tapte søvn, som tusen dyssende rusmidler på en gang.
Men samtidig ikke,
jeg vil nå et høyere stadie. Jeg vil bli mer enn jeg er.
Jeg tror evig kjærlighet er rundt oss, det gjelder bare å se den. For når du ser den, så elsker du den, og når du elsker den så elsker den deg. En kveld jeg gikk hjem fra byen var jeg så helt fullstendig overbevist om at jeg og trærne og jorda, og stjernene og månen, alt sammen, at vi egentlig var den samme. Ingenting betydde noe, ingenting var farlig. Så gikk jeg hjem og dusjet og det var som om hver eneste dråpe kysset meg og sa at vi innerst inne var den samme.
Åpne øynene. Se.
Men ja, man må bare ta sjansen. Det er bare viktig å ikke åpne for alt på en gang, man må slippe ut kjærligheten slik som man heller vannet av potetene, passe på at potetene ikke faller ut av kjelen.
Og ja, det er kamp mellom hjernen og kroppen. Eller mellom sansene, en slags borgerkrig, men det er vi selv som er skyld i den krigen. Slipp våpnene, la de siste kulene fra slagmarken treffe deg, det er prisen for å ende kampen.
Nå vil jeg ikke være redd lenger.
Nå vil jeg tygge tyggegummi.
Smile og hilse på fremmede.
Sette meg ned.
Jeg så en gang en liten palestinsk ungdom som hadde blitt lurt til å bli selvmordsbomber, han var tilbakestående, og de hadde lovet ham evig liv. Men så ble han stoppet av israelerne, og da de spurte hva han ville gjøre når han kom til paradis, så svarte han:
Sitte.
Bare en teori jeg slenger ut her...
Jeg fikk litt homoerotiske assosiasjoner av Baloogreia, men det er nok bare jeg som har en av mine homofile dager kanskje. Men uansett så er jeg enig, jeg er jævlig keen på å ligge i magepungen på en kenguru. Bare sove der liksom. Mmm, nam nam, barndommens tapte søvn, som tusen dyssende rusmidler på en gang.
Men samtidig ikke,
jeg vil nå et høyere stadie. Jeg vil bli mer enn jeg er.
Jeg tror evig kjærlighet er rundt oss, det gjelder bare å se den. For når du ser den, så elsker du den, og når du elsker den så elsker den deg. En kveld jeg gikk hjem fra byen var jeg så helt fullstendig overbevist om at jeg og trærne og jorda, og stjernene og månen, alt sammen, at vi egentlig var den samme. Ingenting betydde noe, ingenting var farlig. Så gikk jeg hjem og dusjet og det var som om hver eneste dråpe kysset meg og sa at vi innerst inne var den samme.
Åpne øynene. Se.
Men ja, man må bare ta sjansen. Det er bare viktig å ikke åpne for alt på en gang, man må slippe ut kjærligheten slik som man heller vannet av potetene, passe på at potetene ikke faller ut av kjelen.
Og ja, det er kamp mellom hjernen og kroppen. Eller mellom sansene, en slags borgerkrig, men det er vi selv som er skyld i den krigen. Slipp våpnene, la de siste kulene fra slagmarken treffe deg, det er prisen for å ende kampen.
Nå vil jeg ikke være redd lenger.
Nå vil jeg tygge tyggegummi.
Smile og hilse på fremmede.
Sette meg ned.
Jeg så en gang en liten palestinsk ungdom som hadde blitt lurt til å bli selvmordsbomber, han var tilbakestående, og de hadde lovet ham evig liv. Men så ble han stoppet av israelerne, og da de spurte hva han ville gjøre når han kom til paradis, så svarte han:
Sitte.
Havørnbabyer
Jeg friker ut siden jeg ikke får den kjærligheten jeg trenger..
Som et nyfødt barn som trenger kjærlighet og omsorg.
Som en havørnbaby som ligger å venter på mor skal komme med mat, oppe i en bratt fjellkratt utover det nakne hav.
’Jeg vil ligge i magepungen til kenguruen. Jeg vil ha en ordentlig varm bamseklem fra Baloo i Jungelboken, og kjenne den gode, runde og varme magen hans.. Kjenne hårene på kroppen hans omkranse hodet og ansiktet mitt..
Jeg trenger en kilde jeg kan få all den kjærligheten jeg trenger. Everlasting Love.
Uten noen forpliktelser.. +å vite at kjærligheten kommer alltid til å være der.
Ikke sånn uviss greie, når det gjelder å finne seg et annet menneske.
DET er så uvisst. Man vet aldri om kjærligheten kommer til å vare,.. og det kan skje, og har skjedd at man får alt ”det” man har utgitt, imot seg i form av hat senere.
Men man må vel bare ta sjangsen?
Man kan ikke stole på mennesker, generelt. Gutter eller jenter. Og hvem kan man stole på da? Kan man stole på seg selv?
Egentlig ikke, vil alltid overaske deg selv, ved å gjøre en spontan handling eller slikt, som egentlig ”ikke” skulle ha skjedd.
Som et nyfødt barn som trenger kjærlighet og omsorg.
Som en havørnbaby som ligger å venter på mor skal komme med mat, oppe i en bratt fjellkratt utover det nakne hav.
’Jeg vil ligge i magepungen til kenguruen. Jeg vil ha en ordentlig varm bamseklem fra Baloo i Jungelboken, og kjenne den gode, runde og varme magen hans.. Kjenne hårene på kroppen hans omkranse hodet og ansiktet mitt..
Jeg trenger en kilde jeg kan få all den kjærligheten jeg trenger. Everlasting Love.
Uten noen forpliktelser.. +å vite at kjærligheten kommer alltid til å være der.
Ikke sånn uviss greie, når det gjelder å finne seg et annet menneske.
DET er så uvisst. Man vet aldri om kjærligheten kommer til å vare,.. og det kan skje, og har skjedd at man får alt ”det” man har utgitt, imot seg i form av hat senere.
Men man må vel bare ta sjangsen?
Man kan ikke stole på mennesker, generelt. Gutter eller jenter. Og hvem kan man stole på da? Kan man stole på seg selv?
Egentlig ikke, vil alltid overaske deg selv, ved å gjøre en spontan handling eller slikt, som egentlig ”ikke” skulle ha skjedd.
lørdag 22. mars 2008
Hjernen kan drepe kroppen din.
Kroppen er organet ”over” hjernen.
Kroppen husker hver bidige ting som har skjedd med deg i løpet av livet. Hjernen husker mye, men ikke alt. Av de dumme tingene, som jeg viser til..
Jeg tenker ikke på arr, du kan få på kroppen, i form av rift eller skader. Hodet, eller tankene har også mange stygge sår, som ikke er helbredet som ligger i langtidshukommelsen.
Jeg mener hjernen husker mye som man kan gå og være lei seg over, hvis man går og mimrer i tanker. Men der tankene ikke lenger klarer å lokalisere ting som har skjedd, tar kroppen over.
Han husker alt.
’jeg liiker å tenke at man tenker med magen, og jeg har en livsfilosofi på det. Men man kan ikke unngå at alt går gjennom hjernen forde.
Muskler kan bli stive (”uten grunn”) og man kan få vondt i rygg og nakke. Folk sier, jeg vet ikke hvorfor jeg har vondt osv.. Og folk tar ofte og går til kiropraktor, tar en pille, eller skanner kneet osv.
Det er litt ironisk ofte at folk ikke tenker lengre… Ting manifesterer seg i muskler hvis de underbeviste tankene er på feil kjøl.
Leste her om dagen at man kunne minske svulster og kreft ved å ta sinnsykt mange gram C vitamin. Jeg har troa.
Og det verste er at, jeg mener at hjernen hele tiden gjenforteller alt det dumme som har skjedd i løpet av din eksistens, når du har det kjipt. Du får en best of, eller rettere sagt worst of samling, alt i en shot.
Så lønner seg å få fikset tankene sine for å fikset evt. Fysiske plager.
Jeg vet at hånden min ikke er et utbrudd fra noe fysisk, eller jo…bare litt, som når du har fingertuppen så vidt inni en vagina. Hehe… jeg mener…at jeg fikk eksem ved at jeg jobbet med kjemiske ting, og mye vann osv, men at problemet bare ble tilgjengelig her. Så ble eksemen aldri bra for da tok de underbeviste tankene over. Det autonome nervesystemet, eller tankene i den fysiske kroppen. DeT UNDERBEVISTE.
Så selv om sluttet med å jobbe med kjemiske ting og osv.. ikke så mye i vann osv.. har jeg det fortsatt. Utbrudd/eksem. Dog leste at cellene blir forandret, og det kommer ”slemme nye celler”, som ved hvis man hadde hatt skitne negler i vaginaen.. Så har de begynt å lage seg selv nye osv igjen,,så når kroppen skal stenge igjen porten, eller at du tar ut fingeren,..så vil ikke ”disse nye beboerne” dra. Kroppen tar feil når de ødelegger celler hver dag for å produsere nye, og de tar ofte feil av de snille og slemme når kroppen er stresset. Når imunforsvaret i kroppen er på høygir stresset.
Veldig interessant.
Så det er en konstant krig mellom tanken og kroppen. Eller hjernen som jeg syntes er vår verste fiende og kroppen. Man må bli venn med hjernen sin for å føle seg bra.
Kroppen husker hver bidige ting som har skjedd med deg i løpet av livet. Hjernen husker mye, men ikke alt. Av de dumme tingene, som jeg viser til..
Jeg tenker ikke på arr, du kan få på kroppen, i form av rift eller skader. Hodet, eller tankene har også mange stygge sår, som ikke er helbredet som ligger i langtidshukommelsen.
Jeg mener hjernen husker mye som man kan gå og være lei seg over, hvis man går og mimrer i tanker. Men der tankene ikke lenger klarer å lokalisere ting som har skjedd, tar kroppen over.
Han husker alt.
’jeg liiker å tenke at man tenker med magen, og jeg har en livsfilosofi på det. Men man kan ikke unngå at alt går gjennom hjernen forde.
Muskler kan bli stive (”uten grunn”) og man kan få vondt i rygg og nakke. Folk sier, jeg vet ikke hvorfor jeg har vondt osv.. Og folk tar ofte og går til kiropraktor, tar en pille, eller skanner kneet osv.
Det er litt ironisk ofte at folk ikke tenker lengre… Ting manifesterer seg i muskler hvis de underbeviste tankene er på feil kjøl.
Leste her om dagen at man kunne minske svulster og kreft ved å ta sinnsykt mange gram C vitamin. Jeg har troa.
Og det verste er at, jeg mener at hjernen hele tiden gjenforteller alt det dumme som har skjedd i løpet av din eksistens, når du har det kjipt. Du får en best of, eller rettere sagt worst of samling, alt i en shot.
Så lønner seg å få fikset tankene sine for å fikset evt. Fysiske plager.
Jeg vet at hånden min ikke er et utbrudd fra noe fysisk, eller jo…bare litt, som når du har fingertuppen så vidt inni en vagina. Hehe… jeg mener…at jeg fikk eksem ved at jeg jobbet med kjemiske ting, og mye vann osv, men at problemet bare ble tilgjengelig her. Så ble eksemen aldri bra for da tok de underbeviste tankene over. Det autonome nervesystemet, eller tankene i den fysiske kroppen. DeT UNDERBEVISTE.
Så selv om sluttet med å jobbe med kjemiske ting og osv.. ikke så mye i vann osv.. har jeg det fortsatt. Utbrudd/eksem. Dog leste at cellene blir forandret, og det kommer ”slemme nye celler”, som ved hvis man hadde hatt skitne negler i vaginaen.. Så har de begynt å lage seg selv nye osv igjen,,så når kroppen skal stenge igjen porten, eller at du tar ut fingeren,..så vil ikke ”disse nye beboerne” dra. Kroppen tar feil når de ødelegger celler hver dag for å produsere nye, og de tar ofte feil av de snille og slemme når kroppen er stresset. Når imunforsvaret i kroppen er på høygir stresset.
Veldig interessant.
Så det er en konstant krig mellom tanken og kroppen. Eller hjernen som jeg syntes er vår verste fiende og kroppen. Man må bli venn med hjernen sin for å føle seg bra.
fredag 21. mars 2008
Jeg er følelse i handling
Audun er en Audun er en Audun er en Audun.
Dette er meg. Hvem er du?
Hei Christian, forskere har visst funnet nevroner i hjertet og tarmene, som kan kjenne følelser, så når man sier at man føler noe med hjertet, eller at man har en magefølelse, så kan det faktisk stemme. Det er passe heftig deilig og sykt å tenke på. Hvis vi tenker litt videre så kan det jo være sannsynlig at vi egentlig kan føle med hele kroppen, mer eller mindre. Vi er altså vandrende følelser, vi er tanker som skjer. Nå vil jeg sitere Brion Gysin: I am that I am that i happen. I do not think. I am thought. Not by a thinker, who would, too, be thought. I am thought in action.
What am I here for?
I am here to go.
Så kanskje faktisk din venstre hånd kan føle, men ikke uttrykke, og kanskje våre følelser er en mosaikk av hele kroppen vår, og kanskje det er derfor yoga har så positiv effekt på sinnet, fordi man trener hele kroppen, og ikke bare beina, eller bare armene, osv. Yoga betyr visst union, altså forening, og det kan ses på som en forening av sinnet og kroppen, men det kan også være en forening av kroppens bestanddeler.
Vi må slutte å se på oss selv som bein, armer, osv.
Jeg er en helhet, jeg kan deles inn i forskjellige ord for enkelhets skyld,
men fakta består: Jeg er en helhet som kalles Audun.
Jeg er en bestanddel i en inndeling.
Jeg er universets hudcelle, og jeg puster.
Jeg er universets vev, og jeg føler.
Jeg er en, innenfor en.
Rommer jeg sitter i nå er knapt noe lenger borte fra meg enn det tærne mine er.
Energien er en strøm, og jeg kunne like godt giftet meg med et minne.
Fordi lykken min er bare min evne til å slutte å tegne streker over fargene som omgir meg.
Nå vil jeg ønske alt velkommen inn i meg.
Jeg vil bli et vakuum for at verden øyeblikkelig skal fylle meg, og slike bevise en gang for alle at jeg ikke er alene.
Jeg er ikke noe mer alene enn det selskap som evigheten gir, og jeg er ikke noe mer ensom enn hele universet.
Jeg bare lurer meg selv.
God natt.
Dette er meg. Hvem er du?
Hei Christian, forskere har visst funnet nevroner i hjertet og tarmene, som kan kjenne følelser, så når man sier at man føler noe med hjertet, eller at man har en magefølelse, så kan det faktisk stemme. Det er passe heftig deilig og sykt å tenke på. Hvis vi tenker litt videre så kan det jo være sannsynlig at vi egentlig kan føle med hele kroppen, mer eller mindre. Vi er altså vandrende følelser, vi er tanker som skjer. Nå vil jeg sitere Brion Gysin: I am that I am that i happen. I do not think. I am thought. Not by a thinker, who would, too, be thought. I am thought in action.
What am I here for?
I am here to go.
Så kanskje faktisk din venstre hånd kan føle, men ikke uttrykke, og kanskje våre følelser er en mosaikk av hele kroppen vår, og kanskje det er derfor yoga har så positiv effekt på sinnet, fordi man trener hele kroppen, og ikke bare beina, eller bare armene, osv. Yoga betyr visst union, altså forening, og det kan ses på som en forening av sinnet og kroppen, men det kan også være en forening av kroppens bestanddeler.
Vi må slutte å se på oss selv som bein, armer, osv.
Jeg er en helhet, jeg kan deles inn i forskjellige ord for enkelhets skyld,
men fakta består: Jeg er en helhet som kalles Audun.
Jeg er en bestanddel i en inndeling.
Jeg er universets hudcelle, og jeg puster.
Jeg er universets vev, og jeg føler.
Jeg er en, innenfor en.
Rommer jeg sitter i nå er knapt noe lenger borte fra meg enn det tærne mine er.
Energien er en strøm, og jeg kunne like godt giftet meg med et minne.
Fordi lykken min er bare min evne til å slutte å tegne streker over fargene som omgir meg.
Nå vil jeg ønske alt velkommen inn i meg.
Jeg vil bli et vakuum for at verden øyeblikkelig skal fylle meg, og slike bevise en gang for alle at jeg ikke er alene.
Jeg er ikke noe mer alene enn det selskap som evigheten gir, og jeg er ikke noe mer ensom enn hele universet.
Jeg bare lurer meg selv.
God natt.
Hvis venstrehånden min hadde hatt følelser.
Hvis venstrehånden min hadde hatt sine egne følelser, tror jeg han hadde vært fryktelig lei seg..
Dialog mellom venstrehånden og Christian.
*Au, au, au.. jeg har det så vondt. Hvorfor lar du meg ha det slik?
/ Hvordan du har det, hvordan tror du jeg har det?
Jammen det er helt uutholdelig å bli torturert slik. Dag ut og dag inn, og sånn har det vært i 2 år!
/ Ja, tiden flyr av gårde, når jeg tenker etter. Jeg får ikke gjort stort med det da, jeg har jo smørt og smørt deg med hudkrem, virker ikke som blir bra idet lange løp.
* Kanskje du ikke har smurt ofte nok, eller brukt riktig krem?
Kanskje jeg er allergisk mot noe?
/ Jeg tror jeg har gjort det meste jeg kan jeg. SÅ nå er det ikke lengre opp til meg hva som skjer med deg.
(begynner å bli bekymret) hum, hæ.. hva?
/ Du skjønner, dette er utenfor min rekkevidde. Jeg kan ikke fysisk gjøre noe mer enn å smøre deg litt av og til.
Resten er opp til han som er over meg igjen…
… Han?... Hvem er det du mener?
/ Du skjønner.. Det er en over meg igjen som styrer i rangstigen. La meg forklare det slik. Jeg styrer deg,….. men jeg blir styrt av en annen igjen. Hvis du skjønner….
Åja… litt… ikke helt,,… men… men hvem er det jeg styrer da?
/ Du? Nei du styrer neglene igjen.. Hvis du sammenligner deg med broren din på din høyre side, så kan du se at han har friske negler, fordi helsetilstanden hans er bra.
Dine negler på den annen side, er mer skrøpelige, også i en tid var jo pekefingerneglen din på tynn is. Eller rettere sakt på tynn harsknet keratinisering. Var store ujevnheter i neglen husker du vel?
Ja, husker det ja… Var veldig bekymret for hva som skjedde da husker jeg.
Men hva gjør vi nå da for at jeg skal bli bedre?
/ Vi får jo bare vente, de er jo opp til ”han”.
Hvem var denne ”han” igjen?
/ Vet ikke helt hvem det er. Men det er en som er ”høyere” en meg i hvert fall, akkurat som du er ”høyere” en neglene på rangstigen.
Dialog mellom venstrehånden og Christian.
*Au, au, au.. jeg har det så vondt. Hvorfor lar du meg ha det slik?
/ Hvordan du har det, hvordan tror du jeg har det?
Jammen det er helt uutholdelig å bli torturert slik. Dag ut og dag inn, og sånn har det vært i 2 år!
/ Ja, tiden flyr av gårde, når jeg tenker etter. Jeg får ikke gjort stort med det da, jeg har jo smørt og smørt deg med hudkrem, virker ikke som blir bra idet lange løp.
* Kanskje du ikke har smurt ofte nok, eller brukt riktig krem?
Kanskje jeg er allergisk mot noe?
/ Jeg tror jeg har gjort det meste jeg kan jeg. SÅ nå er det ikke lengre opp til meg hva som skjer med deg.
(begynner å bli bekymret) hum, hæ.. hva?
/ Du skjønner, dette er utenfor min rekkevidde. Jeg kan ikke fysisk gjøre noe mer enn å smøre deg litt av og til.
Resten er opp til han som er over meg igjen…
… Han?... Hvem er det du mener?
/ Du skjønner.. Det er en over meg igjen som styrer i rangstigen. La meg forklare det slik. Jeg styrer deg,….. men jeg blir styrt av en annen igjen. Hvis du skjønner….
Åja… litt… ikke helt,,… men… men hvem er det jeg styrer da?
/ Du? Nei du styrer neglene igjen.. Hvis du sammenligner deg med broren din på din høyre side, så kan du se at han har friske negler, fordi helsetilstanden hans er bra.
Dine negler på den annen side, er mer skrøpelige, også i en tid var jo pekefingerneglen din på tynn is. Eller rettere sakt på tynn harsknet keratinisering. Var store ujevnheter i neglen husker du vel?
Ja, husker det ja… Var veldig bekymret for hva som skjedde da husker jeg.
Men hva gjør vi nå da for at jeg skal bli bedre?
/ Vi får jo bare vente, de er jo opp til ”han”.
Hvem var denne ”han” igjen?
/ Vet ikke helt hvem det er. Men det er en som er ”høyere” en meg i hvert fall, akkurat som du er ”høyere” en neglene på rangstigen.
mandag 17. mars 2008
Auduns tanker rundt Christians innlegg
Jeg tror man alltid streber etter lykke, uansett hva man streber etter. En gang jeg var på et galleri fikk jeg se et såkalt kunstverk hvor det sto Smertz ist auch eine lust (eller noe) som betyr Smerte er også en lyst. Og det er jo sant, man kan tross alt ha lyst på smerte, og da kan det være smerte som gjør at man blir lykkelig, eller i hvert fall ikke ulykkelig.
Det finnes kanskje en mellomtilstand mellom lykke og ulykke. Noen av mine beste øyeblikk har jeg egentlig bare følt meg tilfreds, glad for å være i live, uten noen spesiell grunn til lykke, men allikevel grenseløst glad.
Den lykken har vært ubetinget, den har kommet innenfra. Det som jeg er redd for er lykke som knytter meg til andre mennesker eller til en tilstand. Jeg er redd for å bli for knyttet til steder og vennekretser, for jeg har alltid vært alene på en måte, og det er den måten jeg kan å leve på.
Ikke sånn buhu trist alene, men jeg har holdt meg en del for meg selv, og funnet en slags ro i det… Men det er på tide å pøse sitt eget indre liv på verden. Jeg vil ikke ha en lukket sjel når jeg dør, jeg vil kunne smile når livet mitt ebber ut, vite at jeg ikke holdt meg tilbake.
Jeg har også en tilknytning til pønken, og føler meg fremdeles litt som en, selv om jeg aldri har gått i typisk pønkantrekk eller hatt hanekam eller noe sånt…
Jeg tror det er helt naturlig å føle seg bedre enn alle andre. Jeg lever jo i min verden, og i min verden er jeg jo en slags gud, enten jeg vil eller ikke. Det vil jeg ikke, det er kanskje derfor jeg kan ha en slags trang til å redusere meg, få bort all dritten, sånn at jeg skal komme på nivå med verden rundt meg, oppleve en slags harmoni. For jeg er en bedreviter, jeg dømmer andre, jeg syns folk er dumme og det står jeg for, det mener jeg, men samtidig må jeg jo prøve å innse at vi egentlig er den samme, at jeg godt kunne blitt akkurat som dem, og at de sikkert syns jeg også er en idiot.
Det er viktig å få fram følelsene, tillate seg selv å være sint, lykkelig, alt sånt. Opptre slik man er, men uten å være slem med andre. Jeg liker kardemommeloven. Men jeg har slutta å tro på kjedsomhet, jeg tror det bare en følelse som følger med begjær. Når man slutter å kjede seg tror jeg man er på rett vei, for alle tilstander har en eller annen verdi. Men det er herlig å rope, det er noe av det beste jeg veit. Åh, jeg savner det… Det burde opprettes roperom rundt omkring, hvor man kan komme og rope litt…
Jeg skulle ønske jeg kunne rope ut alt sinnet mitt, jeg skulle ønske jeg kunne spy ut svart masse som den råtne guden i Chihiro, og så sveve opp i lufta og en tilsynelatende tomhet, uten noe som binder meg, fri fra alt, sammen med alt.
Du må ta å sjekke ut Iggy & The Stooges da Christian, masse deilig sinne der, hjelper meg noen ganger. Hvis man ikke kan være helt sint selv kan det være godt å høre på noen som er det. Nam nam.
Lykkelig Audun?
Audun: Er du noen gang redd for å være lykkelig eller? Det tror jeg kanskje jeg er noen ganger, for det er litt skummelt egentlig, å gi seg over til noe som er bra, for da kan man plutselig få det kjipt seinere. Men jeg tror det er essensielt å tørre å ta tak i det som gjør en lykkelig. At man bare holder på det så lenge man kan.
Chris:
Jeg begynner å bli mindre og mindre opptatt av å ha ting. Derved også lykke.
Heldigvis har jeg alltid vært en unik person, som aldri har sammenlignet meg med andre.
Men jeg har slengt mye negativt om andre da. På en måte har jeg vel alltid følt meg bedre enn visse typer personligheter.
Det bekreftet et ordtak jeg fikk når jeg sluttet på ungdomsskolen av læreren, som kanskje skjønte meg mer enn jeg egentlig ante.
Der stod det. ” Bare død fisk svømmer med strømmen”, og den beskrev meg godt.
Er egentlig en gammel punker, som var forbannet. Forbannet på hele systemet, skolen, samfunnet. OG jeg var veldig klar på hvem jeg likte og hvem jeg hatet.
Husker en venn påpekte det at jeg var veldig Sånn klar, på hvem jeg likte og hvem jeg avskydde.
Men jeg tenker det var en tosidig sak. På den ene siden at jeg syntes personen burde våkne opp i form av det å ”vite at man har egne meninger”, og forde andre at jeg tok min ”indre frustrasjon” ut på andre.
Men jeg har blokkert meg selv da, …
Jeg vil skrike et ordentlig skrik, men det klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke være sint. Jeg klarer ikke kjede meg.
Jeg befinner meg bare inni en fuktig grå sky, og jeg prøver å finne veien ut.
Derfor er det lett å gå for å prøve å finne lykken, for da har man det greit, slik som når man ligger i baby-trillevognen.
Det lykkeligste minnet mitt som baby, var vel når jeg satt inni en sånn krybbe i skisporet. Følte meg så ren, så kongelig.
Vi er skitne mennesker da, så vi må vaske vekk beleggene inni oss for å komme frem til renheten igjen.
Så jeg må vaske litt, for så skrike ordentlig…. Og når jeg kjenner at jeg kan skrike og kjenne sinnet mitt, da er jeg der. Fy søren, det er deilig å være sint! Åh..ønsker meg det jeg…!!!!
Chris:
Jeg begynner å bli mindre og mindre opptatt av å ha ting. Derved også lykke.
Heldigvis har jeg alltid vært en unik person, som aldri har sammenlignet meg med andre.
Men jeg har slengt mye negativt om andre da. På en måte har jeg vel alltid følt meg bedre enn visse typer personligheter.
Det bekreftet et ordtak jeg fikk når jeg sluttet på ungdomsskolen av læreren, som kanskje skjønte meg mer enn jeg egentlig ante.
Der stod det. ” Bare død fisk svømmer med strømmen”, og den beskrev meg godt.
Er egentlig en gammel punker, som var forbannet. Forbannet på hele systemet, skolen, samfunnet. OG jeg var veldig klar på hvem jeg likte og hvem jeg hatet.
Husker en venn påpekte det at jeg var veldig Sånn klar, på hvem jeg likte og hvem jeg avskydde.
Men jeg tenker det var en tosidig sak. På den ene siden at jeg syntes personen burde våkne opp i form av det å ”vite at man har egne meninger”, og forde andre at jeg tok min ”indre frustrasjon” ut på andre.
Men jeg har blokkert meg selv da, …
Jeg vil skrike et ordentlig skrik, men det klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke være sint. Jeg klarer ikke kjede meg.
Jeg befinner meg bare inni en fuktig grå sky, og jeg prøver å finne veien ut.
Derfor er det lett å gå for å prøve å finne lykken, for da har man det greit, slik som når man ligger i baby-trillevognen.
Det lykkeligste minnet mitt som baby, var vel når jeg satt inni en sånn krybbe i skisporet. Følte meg så ren, så kongelig.
Vi er skitne mennesker da, så vi må vaske vekk beleggene inni oss for å komme frem til renheten igjen.
Så jeg må vaske litt, for så skrike ordentlig…. Og når jeg kjenner at jeg kan skrike og kjenne sinnet mitt, da er jeg der. Fy søren, det er deilig å være sint! Åh..ønsker meg det jeg…!!!!
lørdag 15. mars 2008
Audun svever og babler
Hang til grenseoverskridende villskap etter dempet komfort.
Noen ganger velger jeg å ikke stole på mine egne tanker.
Da åpner jeg porten til hagen og sender dem ut på engene for leke, og jeg ser på dem mens de hopper og løper i kornaksene, og jeg kjenner latteren deres, og gråten når de detter og slår seg. De har skrubbsår på knærne, og de blir stadig eldre.
Når jeg er våken sover mitt drømme-jeg, omtrent seksten timer, før jeg våkner igjen i den absurde og fantastiske verdenen som tross alt ikke er så forskjellig fra vår.
Å ikke stole på drømmer kan på sett og vis sammenliknes med selvmord.
Det finnes tusen selvmord, det finnes tusen måter å dø på, det finnes tusen måter å bli født på.
Jeg har sluttet å tro på en felles sannhet,
kanskje med unntak av kjærlighet,
som ja
ligger tett opptil hat. Jeg ser det for meg som en strek som er bøyd slik at endene nesten møtes, men der er det et lite gap som skiller de to, men det går godt an å hoppe fra den ene til den andre.
Noen man elsker kan man fort hate. Og noen man hater kan man fort elske.
Og nøkkelen ligger ofte i oss selv, slipp taket.
Man kan gjøre grusomme ting av hat.
Man kan gjøre grusomme ting av kjærlighet.
Man kan gjøre vakre ting av hat.
Man kan gjøre vakre ting av kjærlighet.
Men det skumleste er rasjonalitet. Rasjonalitet dreper flere enn hat.
Neste gang jeg møter noen jeg hater vil jeg bøye meg og hilse guden de har i seg.
Guden i meg hilser guden i deg.
Andre kan skade meg, men de kan ikke forandre at vi kommer fra det samme, og går til det samme.
Noen Zen-buddhister sier:
Men hvis du møter Buddha på veien, drep Buddha.
Det tolker jeg som at man helst ikke skal ha noen læremestere, for alt man trenger å vite veit hjertet allerede (man har forresten hjernenevroner i innvollene har jeg hørt, så man kan faktisk føle med hele kroppen, hvis ikke det er deilig så veit ikke jeg, jeg er ikke lenger en kropp med et tenkende hode, jeg er en tenkende kropp, jeg er tanke i handling)
Skal jeg frykte spøkelsene som jager meg? De som jeg kunne ropt til og skremt, de jeg kunne hatt lange samtaler med, de jeg kunne lært noe av, og hva vil jeg lære? Jeg vil at hendene mine skal være som to hvite flagg som ikke resignerer, men som sier at de ikke vil utkjempe noe i frykt, krigen er krigen mot frykt, jeg vil løpe med hendene ut til siden og synge så høyt jeg kan.
Jeg gleder meg over sola og våren, og det lille regnet som trommer meg inn i søvnen.
Noen ganger velger jeg å ikke stole på mine egne tanker.
Da åpner jeg porten til hagen og sender dem ut på engene for leke, og jeg ser på dem mens de hopper og løper i kornaksene, og jeg kjenner latteren deres, og gråten når de detter og slår seg. De har skrubbsår på knærne, og de blir stadig eldre.
Når jeg er våken sover mitt drømme-jeg, omtrent seksten timer, før jeg våkner igjen i den absurde og fantastiske verdenen som tross alt ikke er så forskjellig fra vår.
Å ikke stole på drømmer kan på sett og vis sammenliknes med selvmord.
Det finnes tusen selvmord, det finnes tusen måter å dø på, det finnes tusen måter å bli født på.
Jeg har sluttet å tro på en felles sannhet,
kanskje med unntak av kjærlighet,
som ja
ligger tett opptil hat. Jeg ser det for meg som en strek som er bøyd slik at endene nesten møtes, men der er det et lite gap som skiller de to, men det går godt an å hoppe fra den ene til den andre.
Noen man elsker kan man fort hate. Og noen man hater kan man fort elske.
Og nøkkelen ligger ofte i oss selv, slipp taket.
Man kan gjøre grusomme ting av hat.
Man kan gjøre grusomme ting av kjærlighet.
Man kan gjøre vakre ting av hat.
Man kan gjøre vakre ting av kjærlighet.
Men det skumleste er rasjonalitet. Rasjonalitet dreper flere enn hat.
Neste gang jeg møter noen jeg hater vil jeg bøye meg og hilse guden de har i seg.
Guden i meg hilser guden i deg.
Andre kan skade meg, men de kan ikke forandre at vi kommer fra det samme, og går til det samme.
Noen Zen-buddhister sier:
Men hvis du møter Buddha på veien, drep Buddha.
Det tolker jeg som at man helst ikke skal ha noen læremestere, for alt man trenger å vite veit hjertet allerede (man har forresten hjernenevroner i innvollene har jeg hørt, så man kan faktisk føle med hele kroppen, hvis ikke det er deilig så veit ikke jeg, jeg er ikke lenger en kropp med et tenkende hode, jeg er en tenkende kropp, jeg er tanke i handling)
Skal jeg frykte spøkelsene som jager meg? De som jeg kunne ropt til og skremt, de jeg kunne hatt lange samtaler med, de jeg kunne lært noe av, og hva vil jeg lære? Jeg vil at hendene mine skal være som to hvite flagg som ikke resignerer, men som sier at de ikke vil utkjempe noe i frykt, krigen er krigen mot frykt, jeg vil løpe med hendene ut til siden og synge så høyt jeg kan.
Jeg gleder meg over sola og våren, og det lille regnet som trommer meg inn i søvnen.
Dear God.
En forlatt hjerteknuser.
Ikke alle har det så bra. Eller også er det noen som tror de har det bra men egentlig ikke har det.
Å føle seg alene i verden. Å være ensom. Å gå tur alene, og se utover havet. Gå tur i skogen.
Å så deilig.
Hva er det som gjør Jesus så spesiell?
Han skjøv andre foran seg, og viste dem vei. Han viste kjærligheten sin til alle, samtidig som han viste deres kjærlighet til seg selv.
Han var en kjærlig mann som viste vei til de som trengte det, og tok seg av de som trengte hjelp. Han viste alltid nåde, men så han en ugjerning, viste han seg alltid og opplyste at det var ikke riktig måte å gjøre det på.
Jesus hadde så respekt for at han var tilstedet, og han hadde et kall han utførte.
Det Jeg ikke liker, er hvordan Kirken har blåst opp Jesus på, og jeg tror ikke Jesus ville likt det selv.
Blir litt som å skulle selge kildevann, med Donald Trump logo!
Men samtidig så var ikke Jesus spesiell, sammen med Jesus var det en haugevis med ”vise menn” som veiledet resten av befolkningen. På denne tiden var befolkningen moden for åndelighet, og trengte veiledning og visdom av ”disse utvalgte”.
Men litt lei av menneskenes uvitenhet, ved å søke utad. Alle religionene er blitt sånn at, vi må høre på Buddhas godord, eller vi må høre på det som står i Koranen eller slikt.
Står sikkert kjempe mye fint der. Men lei av at folk ser ut og opp på storheter, når de er en storhet selv! Hvis de søker.
Det viktigste er å kjenne på følelsene, hva som er riktig, og hva som er galt, også tilpasse seg dem.
Folk bruker også ”disse hellige religionene” på negativ måte. At de gjemmer seg bak en handling, pga at det står sånn og sånn i disse skriftene.
Ikke alle har det så bra. Eller også er det noen som tror de har det bra men egentlig ikke har det.
Å føle seg alene i verden. Å være ensom. Å gå tur alene, og se utover havet. Gå tur i skogen.
Å så deilig.
Hva er det som gjør Jesus så spesiell?
Han skjøv andre foran seg, og viste dem vei. Han viste kjærligheten sin til alle, samtidig som han viste deres kjærlighet til seg selv.
Han var en kjærlig mann som viste vei til de som trengte det, og tok seg av de som trengte hjelp. Han viste alltid nåde, men så han en ugjerning, viste han seg alltid og opplyste at det var ikke riktig måte å gjøre det på.
Jesus hadde så respekt for at han var tilstedet, og han hadde et kall han utførte.
Det Jeg ikke liker, er hvordan Kirken har blåst opp Jesus på, og jeg tror ikke Jesus ville likt det selv.
Blir litt som å skulle selge kildevann, med Donald Trump logo!
Men samtidig så var ikke Jesus spesiell, sammen med Jesus var det en haugevis med ”vise menn” som veiledet resten av befolkningen. På denne tiden var befolkningen moden for åndelighet, og trengte veiledning og visdom av ”disse utvalgte”.
Men litt lei av menneskenes uvitenhet, ved å søke utad. Alle religionene er blitt sånn at, vi må høre på Buddhas godord, eller vi må høre på det som står i Koranen eller slikt.
Står sikkert kjempe mye fint der. Men lei av at folk ser ut og opp på storheter, når de er en storhet selv! Hvis de søker.
Det viktigste er å kjenne på følelsene, hva som er riktig, og hva som er galt, også tilpasse seg dem.
Folk bruker også ”disse hellige religionene” på negativ måte. At de gjemmer seg bak en handling, pga at det står sånn og sånn i disse skriftene.
fredag 14. mars 2008
Kjærlighet/....Hat....
http://rosahest.blogspot.no
Med kjærlighet kommer også hat. Men mener ikke at hat er det omvendte av kjærlighet. Mistro, eller at du ikke har tro på kjærlighetens kraft er det omvendte av kjærlighet.
Hat er en form for kjærlighet, men med bitterhet.
Hat er en utstøtning…, lenge har man hatt en kanal som er åpen og mottakelig, eller en vei som har vært åpen, der det før har vært stor trafikk, men som man brått stenger.
Det skjer når man ikke føler responsen lengre. Når man ikke lengre kjenner energien i den trådløse kjærligheten. DA gidder ikke kroppen utsette seg mer for ”nederlag”, så begynner å lukke grinden. Broen over vannet deler seg, og nye veier krysser mellom den gamle broen, som når et stort skip skal igjennom en broportal, og broen må åpne seg og slippe skipet igjennom. ”denne” broen står nå oppe, og ny vei er blitt asfaltert der vannet før lå.
Sliter man med å ikke kjenne følelser, kjærlighetsfølelsene, har man antagelig bygget disse nye veiene der det før lå vann og klar himmel.
Begynn å reverser, eller spole tilbake i tid, Hva har jeg gjort som er feil? Hvorfor fortjener jeg dette?
Finn tilbake til sist du var lykkelig. Hvis man ikke finner et spesielt sted momentant, så er man kanskje lykkelig.
Se for deg situasjonen. Hva gjorde du. Hvordan følte du deg, og hvorfor? Se for deg situasjonen som du skulle vært der NÅ, kjenn lukten, føl vindene, atmosfæren, stemningen. Sitter du? Går du? Hvordan prater du og beveger deG?
Wow…var det virkelig meg, eller en reflex av min personlighet.?
Når man har kjærlighetfølelsen og alle kanaler er åpne. Er tanken ren. Hodet er klart, og trives faktisk veldig i situasjonen.
Når man begynner å hate, fordi man har elsket, ..føler seg truet, og derfor lukker ned kanalene, begynner også de destruktive tankene å ta over.
Hjernen våres er vår verste fiende!!!
Med kjærlighet kommer også hat. Men mener ikke at hat er det omvendte av kjærlighet. Mistro, eller at du ikke har tro på kjærlighetens kraft er det omvendte av kjærlighet.
Hat er en form for kjærlighet, men med bitterhet.
Hat er en utstøtning…, lenge har man hatt en kanal som er åpen og mottakelig, eller en vei som har vært åpen, der det før har vært stor trafikk, men som man brått stenger.
Det skjer når man ikke føler responsen lengre. Når man ikke lengre kjenner energien i den trådløse kjærligheten. DA gidder ikke kroppen utsette seg mer for ”nederlag”, så begynner å lukke grinden. Broen over vannet deler seg, og nye veier krysser mellom den gamle broen, som når et stort skip skal igjennom en broportal, og broen må åpne seg og slippe skipet igjennom. ”denne” broen står nå oppe, og ny vei er blitt asfaltert der vannet før lå.
Sliter man med å ikke kjenne følelser, kjærlighetsfølelsene, har man antagelig bygget disse nye veiene der det før lå vann og klar himmel.
Begynn å reverser, eller spole tilbake i tid, Hva har jeg gjort som er feil? Hvorfor fortjener jeg dette?
Finn tilbake til sist du var lykkelig. Hvis man ikke finner et spesielt sted momentant, så er man kanskje lykkelig.
Se for deg situasjonen. Hva gjorde du. Hvordan følte du deg, og hvorfor? Se for deg situasjonen som du skulle vært der NÅ, kjenn lukten, føl vindene, atmosfæren, stemningen. Sitter du? Går du? Hvordan prater du og beveger deG?
Wow…var det virkelig meg, eller en reflex av min personlighet.?
Når man har kjærlighetfølelsen og alle kanaler er åpne. Er tanken ren. Hodet er klart, og trives faktisk veldig i situasjonen.
Når man begynner å hate, fordi man har elsket, ..føler seg truet, og derfor lukker ned kanalene, begynner også de destruktive tankene å ta over.
Hjernen våres er vår verste fiende!!!
torsdag 13. mars 2008
Begynnelsen
(Det hender at vi svarer på forskjellige ting, man må bare finne ut sammenhengen selv...)
Christian:
Trådløs kjærlighet uten grenser. Rød kjærlighetstråd gjennom skogen, ender ved vannet. Vil man finne dama romantisk, eller tankene hennes,,,den hun er er jo, energien hennes.. MAn blir forelsket i energi..
Sykt skuffa når det trådløse ikke funker lengre:(
Audun:
Si mer
Christian:
fått det...men liker det ikke:P jobber definerer personer for mye i dette samfunnet kjipe mennekser har skapt....drar du igang hjulet begynner det å gå av seg selv,,og fortere og fortere..til det soprer av henglsene og skvetter av med en skjærende lyd også knuser inn i fjellveggen..!!
Christian:
kjærlighet er ingen tanke, det er en følelse.. kjærlighet bør ikke være vanskelig å vise, men når man ikke vet hva som skjer når man viser det, tør man kanskje ikke alltid å vise det heller...også går alle og er tomme inni seg, som det eneste de skulle ønske var kjærlighet..men de klarer ikke lengre... blinkende lyskule,,, bli sterkere og sterke...se opp....og den kommer mot deg...nedover...nedover..... den glir inn gjennom toppen av issen og fyller deg med varme og kjærlighet...prikkingen under huden er ikke til å unngå....Fryden er overveldene!
DU har gåsehud på innsiden. Det de kaller tid, står stille. DEtaljer kommer fram.. Du ser at du er her alikevel som du ikke er det.
Livet er en balade.... Syng med.
Audun:
Man blir forelsket i energi ja. Fy faen så forelsket man blir i det. Funker ikke det trådløse lengre mener du? Jeg syns det funker ganske bra noen ganger, men det blir kluss med signalet noen ganger da, jævlig kjipt, da man må gå tilbake til tråder og sende klare beskjeder. Hvor jobber du? Jeg er keen på å starte sjappe, selge hva jeg vil, alt sånt, eller være boms og innse at man ikke trenger noe som helst for å bli lykkelig. Jeg vil ikke ha bil. Et hus kunne vært kos. Så kunne jeg malt det skikkelig kult inne. Vi er litt sånn tapt generasjon, men det kan vi snu til vår fordel! Vi er fri, hurra! Yes, jeg lar meg ikke lure!
Audun:
Sjukt bra! Du må seriøst begynne å skrive bøker eller blogg eller prosadikt eller dikt eller hva som helst. Pøs deg selv på verden Christian! Kjærlighet er så jævlig viktig. Kjærlighet er en følelse, kjærlighet er alt, følelser er alt, til helvete med rasjonell tankegang, jeg vil svømme i deilig usikkerhet, jeg vil åpne slusene, jeg vil renne over som et bibelsk beger eller noe... Jeg vil bli flinkere til å vise kjærlighet, for selv om det er skummelt så er det det eneste man kan gjøre, det er en evig krig mot ikke-kjærlighet, og ikke-kjærlighet må ikke vinne, for det vil bli kjipt...
Christian:
DU er den smarte...og jeg føler meg litt lurt nå ved å prøve meg som dør til dør selger!!!!føler det er hlet jegvlig..forstyrrer privatlivets fred osv...?også liker jeg ikke å være en som selger ting..men bøkene er jo..." våre vakreste evetyr" til barna og juniorleksiokon da med masse interessant..så er jo fint produkt egnelti som unger osv kan få godt bruk for...men men..like ikke innstillingen til folk flest.....FAEN:.....HVA er jobb a??? Derfor kin på å lage samfunn... ny bølge..klarhet..visdom... bare sitte å vente på noe skal komme liksom..istedenfor å streve.. det du sier er helt rett
Christian:
bra sakgt!...man må finne hvor "slusen" er på den man gir til...JEg vil og dit..å kunne gi alt!!! ikke alle som vil eller klarer åpne seg så må finne porten inn.... Mennekset er nakent, uten noen bekledninger....Tanken er menneksets første bekledning,...nooen har på seg kappe.. andre på seg rustning....andre lever i konstant virrvar siden er for naken...alle kan se en uten at en føler seg trygg, fordi resten går fortsatt med klær..KLE av deg!!!!!! Vi må få folk til å kle av seg!!
Audun:
Oi, shit, dør til dør selger hadde jeg ikke klart tror jeg, jeg er for sjenert til sånt. Jeg hadde også fått noia, trenge meg på andre liksom, med et formål, hvis man skal trenge seg på noen så burde det være spontant og litt sånn vakkert. For selv om Jesus kanskje var kul, så digger jeg det ikke når fremmede mennesker absolutt skal snakke til meg om han. Men eventyr er sykt viktig da. Ja, lage samfunn, holde fast på kule mennesker og menge seg med dem, vi går inn i en ny tid og om jeg så dør så skal jeg faen meg seire uansett, for jeg har hørt nok piss, gidder ikke mer. Jeg vil lage fine ting for fine ting er fine syns jeg. Viktig å ikke streve, men jeg vil ikke sitte og vente, jeg vil skape.
Skape skape skape skape skape
Skape og escape er ganske like ord... flykte liksom... hmm
Christian:
det er krig
Audun:
Tankerustninger ja, helt sjukt... Kle av seg ja, legge sine nakne rå følelser på bordet så alle kan le av dem eller elske dem eller gjøre hva faen de vil! Nok løgn nå, på tide med litt skummel og fin ærlighet og nakenhet! Jeg vil kle av meg kroppen og være en dansende alv på en imaginær elvebredde! Vi må få folk til å kle av seg, og vi må begynne med oss selv for å vise at det er greit, det går bra, vi kan stole på hverandre.
Christian:
vi må lage blogg sammen..så skriver vi sånn som nå..fordi to hoder kommer frem til renere tilng..som en trebusk som er spunnet sammen i flette liksom..står den alene er den mere utsatt....kan få besøk av fulgene likosm..og hvis noen lager rede i deg så er det storartet, men bedre å være flettet sammen som "enarmete banditter"? kom inn i hjernen min,..:P åh..så med på det du sier med folk og prepp av budskap...
Audun:
Hehe, jeg ler men det er sant, det er faen meg krig, egentlig gråter jeg litt, men jeg ler også, for det er ganske vakkert syns jeg, den evige krigen er her. Som Ginsberg sa:
O starry-spangled shock of mercy the eternal war is here
O victory forget your underwear we're free
Audun:
Å ja, fy faen, dette er deilig kjenner jeg, dette kan være vårt første blogginnlegg, bare klipper det ut og limer inn liksom, jeg håper noen vil lage rede i meg ass, jævlig keen på det, flettet sammen og med fugler og reder, alt på en gang, det finnes ikke grenser. Og frukt og blomster.
Jeg tror fine ting kan komme til å skje. Jeg fylles med håp. Det er litt skummelt.
Christian:
Jeg er så JÆVLIG DRITT LEI den "proffesjonelle " holdnignen til folk i jobbsammenheng osv... folk som tar på seg "en maske" .."nå er jeg på jobb"... folk er så jævlig blaute og formbare ass....folk tilpasser seg så jævlig!!!!!!!!!!! ikke mange som ikke gidder det som er lagt opp,,... derfor jeg alltid har vært fassinert av bomser... DE er vinnere!!!!
Christian:
jeg tror det er stas å være et epletre;)
Audun:
Stemmer! Bomser har faen meg overvinni hele nasjonen, leste en bok om en junkie som het Hugo som sa at han digga ikke å være på heroin, men han ville faen ikke tilbake til det vanlige livet heller liksom. Derfor vil jeg bare spille på gata eller lese dikt for folk eller noe, leve på småpenger og treffe kule folk, det er jo alt jeg trenger, litt mat og øl, en gitar, pene smil til meg nå og da, litt latter, sånne ting. Jeg vil ikke være blaut og formløs, jeg vil ikke være gele, jeg vil være håndfast og ærlig eller noe i nærheten av det. Og hvis folk syns jeg er idiot så skal de få lov til det. Det skal de faktisk, hvis de vil dømme meg så er det greit for meg, så lenge de lar meg være i fred så jeg får forfølge min egen vei til lykke, så jeg kan prøve å bli mer sjel enn kropp og ting.
Audun:
Mhm, epletre... Med en snill gartner som kommer og steller deg, stryker deg litt på stammen, fjerner noen bladlus, blir stående å se på blomstene dine, eller spiser deilige epler og sier: Nam nam, dette var sannelig et deilig eple, jeg er så glad for å ha et så fint epletre.
Audun:
Eller bare være et epletre uten gartner... Funker sikkert fett det også...
Christian:
Eniiiiiiiiiiiiiiiiiiiig :)
Akuurat nå føler jeg meg som et epleløst tre... Skal prøve så godt jeg kan for å få frukter på treet mitt...
Audun:
Hva kan man gjøre for å få epler?
Audun:
Leiter etter gode bloggesider... Forslag?
Christian:
blogspot var noe som kom inn i hodet mitt.er det noe?
Christian:
Føler meg også som et fallent eple, på veg mot bakken...som valler i slow motion fra fugleperspektiv, som når du ser en vase i 3 bilder, falle mot ødeleggelse...!!
Christian:
drikker et glass vin nå og salvie te;)
Christian:
hvordan få epler..det skal jeg bruke morgendagen på å prøve å finne ut...
Audun:
Ja, vi tar blogspot, jeg oppretter en konto nå, så får du også tilgang...
Hvis du er et eple som faller så er du i hvert fall moden.
Det er befriende.
Er salviete godt? Jeg holdt på å kjøpe potetgull men klarte å være sunn. Skal spise litt leverpostei og agurk og høre på Lykke Li.
Christian:
føles så godt å kunne dele indre landskap med deg audun... man blir opplyst og opplyser ved å gjøre det..dør jeg imorgen..har jeg ihvertfall etterlatt meg dette...
Audun:
Ja! Det er sunt, også for sin egen del, få styr på sine egne tanker, tenke høyt, få respons på tanker. Sant, man blir opplyst og opplyser... Det er deilig å ha skapt noe fint.
Christian:
Trådløs kjærlighet uten grenser. Rød kjærlighetstråd gjennom skogen, ender ved vannet. Vil man finne dama romantisk, eller tankene hennes,,,den hun er er jo, energien hennes.. MAn blir forelsket i energi..
Sykt skuffa når det trådløse ikke funker lengre:(
Audun:
Si mer
Christian:
fått det...men liker det ikke:P jobber definerer personer for mye i dette samfunnet kjipe mennekser har skapt....drar du igang hjulet begynner det å gå av seg selv,,og fortere og fortere..til det soprer av henglsene og skvetter av med en skjærende lyd også knuser inn i fjellveggen..!!
Christian:
kjærlighet er ingen tanke, det er en følelse.. kjærlighet bør ikke være vanskelig å vise, men når man ikke vet hva som skjer når man viser det, tør man kanskje ikke alltid å vise det heller...også går alle og er tomme inni seg, som det eneste de skulle ønske var kjærlighet..men de klarer ikke lengre... blinkende lyskule,,, bli sterkere og sterke...se opp....og den kommer mot deg...nedover...nedover...
DU har gåsehud på innsiden. Det de kaller tid, står stille. DEtaljer kommer fram.. Du ser at du er her alikevel som du ikke er det.
Livet er en balade.... Syng med.
Audun:
Man blir forelsket i energi ja. Fy faen så forelsket man blir i det. Funker ikke det trådløse lengre mener du? Jeg syns det funker ganske bra noen ganger, men det blir kluss med signalet noen ganger da, jævlig kjipt, da man må gå tilbake til tråder og sende klare beskjeder. Hvor jobber du? Jeg er keen på å starte sjappe, selge hva jeg vil, alt sånt, eller være boms og innse at man ikke trenger noe som helst for å bli lykkelig. Jeg vil ikke ha bil. Et hus kunne vært kos. Så kunne jeg malt det skikkelig kult inne. Vi er litt sånn tapt generasjon, men det kan vi snu til vår fordel! Vi er fri, hurra! Yes, jeg lar meg ikke lure!
Audun:
Sjukt bra! Du må seriøst begynne å skrive bøker eller blogg eller prosadikt eller dikt eller hva som helst. Pøs deg selv på verden Christian! Kjærlighet er så jævlig viktig. Kjærlighet er en følelse, kjærlighet er alt, følelser er alt, til helvete med rasjonell tankegang, jeg vil svømme i deilig usikkerhet, jeg vil åpne slusene, jeg vil renne over som et bibelsk beger eller noe... Jeg vil bli flinkere til å vise kjærlighet, for selv om det er skummelt så er det det eneste man kan gjøre, det er en evig krig mot ikke-kjærlighet, og ikke-kjærlighet må ikke vinne, for det vil bli kjipt...
Christian:
DU er den smarte...og jeg føler meg litt lurt nå ved å prøve meg som dør til dør selger!!!!føler det er hlet jegvlig..forstyrrer privatlivets fred osv...?også liker jeg ikke å være en som selger ting..men bøkene er jo..." våre vakreste evetyr" til barna og juniorleksiokon da med masse interessant..så er jo fint produkt egnelti som unger osv kan få godt bruk for...men men..like ikke innstillingen til folk flest.....FAEN:.....HVA er jobb a??? Derfor kin på å lage samfunn... ny bølge..klarhet..visdom... bare sitte å vente på noe skal komme liksom..istedenfor å streve.. det du sier er helt rett
Christian:
bra sakgt!...man må finne hvor "slusen" er på den man gir til...JEg vil og dit..å kunne gi alt!!! ikke alle som vil eller klarer åpne seg så må finne porten inn.... Mennekset er nakent, uten noen bekledninger....Tanken er menneksets første bekledning,...nooen har på seg kappe.. andre på seg rustning....andre lever i konstant virrvar siden er for naken...alle kan se en uten at en føler seg trygg, fordi resten går fortsatt med klær..KLE av deg!!!!!! Vi må få folk til å kle av seg!!
Audun:
Oi, shit, dør til dør selger hadde jeg ikke klart tror jeg, jeg er for sjenert til sånt. Jeg hadde også fått noia, trenge meg på andre liksom, med et formål, hvis man skal trenge seg på noen så burde det være spontant og litt sånn vakkert. For selv om Jesus kanskje var kul, så digger jeg det ikke når fremmede mennesker absolutt skal snakke til meg om han. Men eventyr er sykt viktig da. Ja, lage samfunn, holde fast på kule mennesker og menge seg med dem, vi går inn i en ny tid og om jeg så dør så skal jeg faen meg seire uansett, for jeg har hørt nok piss, gidder ikke mer. Jeg vil lage fine ting for fine ting er fine syns jeg. Viktig å ikke streve, men jeg vil ikke sitte og vente, jeg vil skape.
Skape skape skape skape skape
Skape og escape er ganske like ord... flykte liksom... hmm
Christian:
det er krig
Audun:
Tankerustninger ja, helt sjukt... Kle av seg ja, legge sine nakne rå følelser på bordet så alle kan le av dem eller elske dem eller gjøre hva faen de vil! Nok løgn nå, på tide med litt skummel og fin ærlighet og nakenhet! Jeg vil kle av meg kroppen og være en dansende alv på en imaginær elvebredde! Vi må få folk til å kle av seg, og vi må begynne med oss selv for å vise at det er greit, det går bra, vi kan stole på hverandre.
Christian:
vi må lage blogg sammen..så skriver vi sånn som nå..fordi to hoder kommer frem til renere tilng..som en trebusk som er spunnet sammen i flette liksom..står den alene er den mere utsatt....kan få besøk av fulgene likosm..og hvis noen lager rede i deg så er det storartet, men bedre å være flettet sammen som "enarmete banditter"? kom inn i hjernen min,..:P åh..så med på det du sier med folk og prepp av budskap...
Audun:
Hehe, jeg ler men det er sant, det er faen meg krig, egentlig gråter jeg litt, men jeg ler også, for det er ganske vakkert syns jeg, den evige krigen er her. Som Ginsberg sa:
O starry-spangled shock of mercy the eternal war is here
O victory forget your underwear we're free
Audun:
Å ja, fy faen, dette er deilig kjenner jeg, dette kan være vårt første blogginnlegg, bare klipper det ut og limer inn liksom, jeg håper noen vil lage rede i meg ass, jævlig keen på det, flettet sammen og med fugler og reder, alt på en gang, det finnes ikke grenser. Og frukt og blomster.
Jeg tror fine ting kan komme til å skje. Jeg fylles med håp. Det er litt skummelt.
Christian:
Jeg er så JÆVLIG DRITT LEI den "proffesjonelle " holdnignen til folk i jobbsammenheng osv... folk som tar på seg "en maske" .."nå er jeg på jobb"... folk er så jævlig blaute og formbare ass....folk tilpasser seg så jævlig!!!!!!!!!!! ikke mange som ikke gidder det som er lagt opp,,... derfor jeg alltid har vært fassinert av bomser... DE er vinnere!!!!
Christian:
jeg tror det er stas å være et epletre;)
Audun:
Stemmer! Bomser har faen meg overvinni hele nasjonen, leste en bok om en junkie som het Hugo som sa at han digga ikke å være på heroin, men han ville faen ikke tilbake til det vanlige livet heller liksom. Derfor vil jeg bare spille på gata eller lese dikt for folk eller noe, leve på småpenger og treffe kule folk, det er jo alt jeg trenger, litt mat og øl, en gitar, pene smil til meg nå og da, litt latter, sånne ting. Jeg vil ikke være blaut og formløs, jeg vil ikke være gele, jeg vil være håndfast og ærlig eller noe i nærheten av det. Og hvis folk syns jeg er idiot så skal de få lov til det. Det skal de faktisk, hvis de vil dømme meg så er det greit for meg, så lenge de lar meg være i fred så jeg får forfølge min egen vei til lykke, så jeg kan prøve å bli mer sjel enn kropp og ting.
Audun:
Mhm, epletre... Med en snill gartner som kommer og steller deg, stryker deg litt på stammen, fjerner noen bladlus, blir stående å se på blomstene dine, eller spiser deilige epler og sier: Nam nam, dette var sannelig et deilig eple, jeg er så glad for å ha et så fint epletre.
Audun:
Eller bare være et epletre uten gartner... Funker sikkert fett det også...
Christian:
Eniiiiiiiiiiiiiiiiiiiig :)
Akuurat nå føler jeg meg som et epleløst tre... Skal prøve så godt jeg kan for å få frukter på treet mitt...
Audun:
Hva kan man gjøre for å få epler?
Audun:
Leiter etter gode bloggesider... Forslag?
Christian:
blogspot var noe som kom inn i hodet mitt.er det noe?
Christian:
Føler meg også som et fallent eple, på veg mot bakken...som valler i slow motion fra fugleperspektiv, som når du ser en vase i 3 bilder, falle mot ødeleggelse...!!
Christian:
drikker et glass vin nå og salvie te;)
Christian:
hvordan få epler..det skal jeg bruke morgendagen på å prøve å finne ut...
Audun:
Ja, vi tar blogspot, jeg oppretter en konto nå, så får du også tilgang...
Hvis du er et eple som faller så er du i hvert fall moden.
Det er befriende.
Er salviete godt? Jeg holdt på å kjøpe potetgull men klarte å være sunn. Skal spise litt leverpostei og agurk og høre på Lykke Li.
Christian:
føles så godt å kunne dele indre landskap med deg audun... man blir opplyst og opplyser ved å gjøre det..dør jeg imorgen..har jeg ihvertfall etterlatt meg dette...
Audun:
Ja! Det er sunt, også for sin egen del, få styr på sine egne tanker, tenke høyt, få respons på tanker. Sant, man blir opplyst og opplyser... Det er deilig å ha skapt noe fint.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)