http://rosahest.blogspot.no
Med kjærlighet kommer også hat. Men mener ikke at hat er det omvendte av kjærlighet. Mistro, eller at du ikke har tro på kjærlighetens kraft er det omvendte av kjærlighet.
Hat er en form for kjærlighet, men med bitterhet.
Hat er en utstøtning…, lenge har man hatt en kanal som er åpen og mottakelig, eller en vei som har vært åpen, der det før har vært stor trafikk, men som man brått stenger.
Det skjer når man ikke føler responsen lengre. Når man ikke lengre kjenner energien i den trådløse kjærligheten. DA gidder ikke kroppen utsette seg mer for ”nederlag”, så begynner å lukke grinden. Broen over vannet deler seg, og nye veier krysser mellom den gamle broen, som når et stort skip skal igjennom en broportal, og broen må åpne seg og slippe skipet igjennom. ”denne” broen står nå oppe, og ny vei er blitt asfaltert der vannet før lå.
Sliter man med å ikke kjenne følelser, kjærlighetsfølelsene, har man antagelig bygget disse nye veiene der det før lå vann og klar himmel.
Begynn å reverser, eller spole tilbake i tid, Hva har jeg gjort som er feil? Hvorfor fortjener jeg dette?
Finn tilbake til sist du var lykkelig. Hvis man ikke finner et spesielt sted momentant, så er man kanskje lykkelig.
Se for deg situasjonen. Hva gjorde du. Hvordan følte du deg, og hvorfor? Se for deg situasjonen som du skulle vært der NÅ, kjenn lukten, føl vindene, atmosfæren, stemningen. Sitter du? Går du? Hvordan prater du og beveger deG?
Wow…var det virkelig meg, eller en reflex av min personlighet.?
Når man har kjærlighetfølelsen og alle kanaler er åpne. Er tanken ren. Hodet er klart, og trives faktisk veldig i situasjonen.
Når man begynner å hate, fordi man har elsket, ..føler seg truet, og derfor lukker ned kanalene, begynner også de destruktive tankene å ta over.
Hjernen våres er vår verste fiende!!!
fredag 14. mars 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar