Havørnbabyer

Jeg friker ut siden jeg ikke får den kjærligheten jeg trenger..
Som et nyfødt barn som trenger kjærlighet og omsorg.
Som en havørnbaby som ligger å venter på mor skal komme med mat, oppe i en bratt fjellkratt utover det nakne hav.
’Jeg vil ligge i magepungen til kenguruen. Jeg vil ha en ordentlig varm bamseklem fra Baloo i Jungelboken, og kjenne den gode, runde og varme magen hans.. Kjenne hårene på kroppen hans omkranse hodet og ansiktet mitt..

Jeg trenger en kilde jeg kan få all den kjærligheten jeg trenger. Everlasting Love.
Uten noen forpliktelser.. +å vite at kjærligheten kommer alltid til å være der.
Ikke sånn uviss greie, når det gjelder å finne seg et annet menneske.
DET er så uvisst. Man vet aldri om kjærligheten kommer til å vare,.. og det kan skje, og har skjedd at man får alt ”det” man har utgitt, imot seg i form av hat senere.

Men man må vel bare ta sjangsen?
Man kan ikke stole på mennesker, generelt. Gutter eller jenter. Og hvem kan man stole på da? Kan man stole på seg selv?
Egentlig ikke, vil alltid overaske deg selv, ved å gjøre en spontan handling eller slikt, som egentlig ”ikke” skulle ha skjedd.