...dyrke avlinger ved hjelp av stjernene.

Undersøkelser viser faktisk at folk i Nigeria er lykkeligere enn folk i Vesten. Ting er ingen garanti for noe som helst bortsett fra en kiste å låse sjela si i.

Jeg er med deg Chrsitian,
men ikke still ultimatum til folk du møter. Det er jo på sett og vis sant at verden består av allierte og fiender, men ofte er det slik at fiender er de som har mest å lære oss. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag uten en viss smerte. Det er mine depresjoner som gjør lykken min så stor når den kommer,
og jeg vil heller leve med store svingninger enn å bare være flat og mer eller mindre likegyldig. Jeg er glad i problemene mine, på en måte. Jeg vil i hvert fall ikke at de skal forsvinne helt.

Det er heller ikke bare folk som må velge, vi velger også mye selv hvem vi gjør til fiender og venner. Hvis vi er åpne når vi møter noen så øker det sjansen for å skape en venn av det mennesket.
Det er skummelt å stole på førsteinntrykk.

Jeg savner ikke lagånden, for den kan fort føre på avveie, i ekstreme former til fascisme. Problemet med vanlige mennesker er at de har for mye lagånd, for lagånd stenger andre ute. Et lag har bare rom for de som spiller på det laget, de kjemper alltid mot andre. Det jeg savner er åpenhet, en lagånd som sier vi ikke er noe lag, men vi holder sammen allikevel. Som å leke, i stedet for å spille.
Spill har regler,
lek er fritt.

Vi har mye å lære av katter.