Ikke fortvil, ikke fortvil

Veit ikke helt hvorfor, bare ikke fortvil. Hvorfor skal vi ikke fortvile egentlig? Hva skjer hvis vi fortviler? Kanskje det egentlig er tøys. Kanskje vi absolutt burde fortvile. Kanskje å fortvile vil frigjøre oss fra alt håp og åpne portene så vi kan tillate oss selv å elske og bli elsket. For det er den kunsten vi må lære, all kunst er egentlig en meditasjon for å øve seg på å tillate kjærligheten å regjere.
Bare en teori jeg slenger ut her...

Jeg fikk litt homoerotiske assosiasjoner av Baloogreia, men det er nok bare jeg som har en av mine homofile dager kanskje. Men uansett så er jeg enig, jeg er jævlig keen på å ligge i magepungen på en kenguru. Bare sove der liksom. Mmm, nam nam, barndommens tapte søvn, som tusen dyssende rusmidler på en gang.

Men samtidig ikke,
jeg vil nå et høyere stadie. Jeg vil bli mer enn jeg er.

Jeg tror evig kjærlighet er rundt oss, det gjelder bare å se den. For når du ser den, så elsker du den, og når du elsker den så elsker den deg. En kveld jeg gikk hjem fra byen var jeg så helt fullstendig overbevist om at jeg og trærne og jorda, og stjernene og månen, alt sammen, at vi egentlig var den samme. Ingenting betydde noe, ingenting var farlig. Så gikk jeg hjem og dusjet og det var som om hver eneste dråpe kysset meg og sa at vi innerst inne var den samme.

Åpne øynene. Se.

Men ja, man må bare ta sjansen. Det er bare viktig å ikke åpne for alt på en gang, man må slippe ut kjærligheten slik som man heller vannet av potetene, passe på at potetene ikke faller ut av kjelen.

Og ja, det er kamp mellom hjernen og kroppen. Eller mellom sansene, en slags borgerkrig, men det er vi selv som er skyld i den krigen. Slipp våpnene, la de siste kulene fra slagmarken treffe deg, det er prisen for å ende kampen.

Nå vil jeg ikke være redd lenger.
Nå vil jeg tygge tyggegummi.
Smile og hilse på fremmede.
Sette meg ned.

Jeg så en gang en liten palestinsk ungdom som hadde blitt lurt til å bli selvmordsbomber, han var tilbakestående, og de hadde lovet ham evig liv. Men så ble han stoppet av israelerne, og da de spurte hva han ville gjøre når han kom til paradis, så svarte han:

Sitte.